Veksthuskakerlakken, Pycnoscelus surinamensis, er et skadedyr som ofte finnes under menneskelig forvaltning der det kan forårsake skade på diverse planteliv. Arten ble først beskrevet av Linnaeus i 1758, og har siden etablert seg i mange tropiske og subtropiske områder verden over. Dette insektet tilhører rekken Arthropoda, klassen Insecta, ordenen Blattodea, familien Blaberidae, og slekten Pycnoscelus. Taksonomisk sett er det en del av kongeriket Animalia og filumet Arthropoda.
Skadedyrets latinske navn gir et hint om dets opprinnelse i det indomalayske riket, men det har med tiden spredd seg til både tropiske og temperaterte områder, takket være beskyttende habitat som veksthus. Disse insektene trives i fuktige forhold og kan formere seg raskt, noe som gjør dem til en problematisk nærvar for planter i og rundt veksthus.
Pycnoscelus surinamensis gjenkjennes på sin mørkebrune til svarte pronotum med en lys foran kant, og de voksne individene har olivengrønne til brune vinger som dekker hele abdomen. Deres tilstedeværelse i et veksthus indikerer et behov for skadedyrskontroll tiltak for å beskytte plantene fra potensiell skade forårsaket av denne arten.
Veksthuskakerlakken beskrivelse
Veksthuskakerlakken, Pycnoscelus surinamensis, er en middels stor kakerlakk som hører til familien Blaberidae. Denne arten er kjent for sin evne til parthenogenesis og har en tendens til å oppholde seg i og rundt veksthus, noe som har gitt den sitt navn.
Fysiske egenskaper
Veksthuskakerlakken har en kropp som varierer fra rødaktig brun til meget mørk brun. Den kan identifiseres på sine distinkte vinger, som hos levende dyr kan ha et sølvgrått skjær, men som endrer til gulbrunt etter at dyret dør. Hunnene av arten er kjent for å ha fullt utviklede vinger.
Utbredelse og habitat
Arten er flat og tilspisset med en brunaktig kropp og forekommer ofte i tropiske og subtropiske regioner, inkludert deler av Nord-Amerika, Mexico og de sørøstlige statene i USA. Veksthuskakerlakken har tilpasset seg et peridomestisk liv, der de trives i nærheten av menneskelig aktivitet, ofte i veksthus. De kan også finnes utendørs der de burrower i løs jord eller under steiner og råtnende materiale.
Økologisk rolle
I sitt habitat kan Pycnoscelus surinamensis spille en rolle i økosystemet ved å bidra til nedbrytningen av organisk materiale, akkurat som annen kakerlakk. Til tross for sitt symbiotiske forhold til maurene i noen områder, kan den ogsa betraktes som et skadedyr, spesielt når den invaderer intradomestiske områder i jakten på mat og ly.
Medisinsk og vitenskapelig betydning
Veksthuskakerlakken Pycnoscelus surinamensis har flere aspekter som er av interesse innen både medisin og vitenskap. Fra dens unike form for reproduksjon til dens rolle som et skadedyr, berører denne artens eksistens ulike vitenskapelige og medisinske felt.
Vitenskapelig klassifisering
Veksthuskakerlakken tilhører rekken Insecta, som omfatter insekter, og klassen Blattodea, som inkluderer kakerlakker. Innad i denne klassen er den en del av familien Blaberidae. Arten er parthenogenetisk, det vil si at hunnene kan formere seg uten befruktning fra hannene.
Interaksjoner med mennesker
Som et insekt som trives i varme, tropiske og subtropiske regioner, kan veksthuskakerlakken også etablere seg i områder med menneskelig aktivitet, ofte kalt synantrop. De invaderer iblant hjem og kan være en utfordring innen skadedyrkontroll.
Forskning og dokumentasjon
Det er publisert forskning på denne kakerlakken gjennom institusjoner som Entomological Society of America og American Entomological Society. Studier har blant annet fokusert på dens økologiske beteende og evnen til å være vert for andre organismer.
Samarbeid med andre arter
Veksthuskakerlakken er kjent for å inngå symbiotiske forhold, spesielt med arter som maur (Hymenoptera). Denne biotiske interaksjonen er av spesiell interesse innen studiet av myrmekofili, altså insekters samspill med maur.
Betydning i skadedyrkontroll
Som en mellomvert for patogener som Oxyspirura mansoni, som kan påvirke fjærfe, har veksthuskakerlakken direkte relevans i veterinærentomologi. Effektiv kontroll av denne arten er derfor viktig i forebygging av sykdomsspredning i landbruksområder.
Studier og akademiske bidrag
Veksthuskakerlakken har vært gjenstand for diverse akademiske studier og bidrag fra forskningsinstitusjoner som Instituto de Biociências ved São Paulo State University og Universidad Nacional de La Pampa.
Medisinsk viktighet
Til tross for dens overveiende status som skadedyr, tilbyr vekthuskakerlakken også innsikt i medisinsk entomologi. Deres strukturelle og utviklingsmessige biologi har blitt undersøkt for å forstå insekters fysiologi og deres potensielle som vektorer for sykdommer.
Utdannings- og forskningsinstitusjoner
Studier av veksthuskakerlakken utføres ved en rekke utdannings- og forskningsinstitusjoner, inkludert Instituto de Biologia ved State University of Campinas og Centro de Energia Nuclear na Agricultura ved University of São Paulo, som bidrar til en bedre forståelse av artens fysiologi og økologi.
