Riktig luftfuktighet i boliger

Hva er riktig luftfuktighet i boliger?

I en bolig inneholder lufta alltid en viss mengde fukt. Relativ fuktighet (RH) er en viktig målemetode som forteller hvor stor prosentandel av maksimal fukt luften holder på ved en gitt temperatur. Høy relativ fuktighet kan føre til problemer som mugg og støvmidd.

Vinter:

• I varme rom bør relativ luftfukt være mellom 20 % og 40 %.
• I kjøligere rom (15-18°C) kan den være opp til 50 %.

Sommer:

• Luftfuktigheten kan være høyere enn om vinteren, men bør ikke overstige 60 %.

De anbefalte nivåene vises best i diagrammer hvor det grønne området viser trygge nivåer, mens det røde området markerer for høy luftfuktighet. Ved å holde seg innenfor disse nivåene, sikres et sunt innemiljø i boligen.

Hvorfor er høy fuktighet skadelig?

Høy luftfukt kan føre til problemer med inneklimaet. Når luftfuktigheten overstiger 75 %RH, kan muggsopp begynne å vokse. Muggsopp trives i fuktige miljøer og kan gi helseplager som allergi og astma. Det er viktig å holde luftfuktigheten lav nok til å forhindre muggsoppdannelse.

Luftfuktigheten øker når temperaturen synker. Dette betyr at lufta nær kalde yttervegger kan ha høyere fuktighet enn i resten av rommet. For eksempel, hvis luftfuktigheten i en varm stue er 50 %RH ved 22 °C, kan det vokse mugg på soverommet dersom veggen er kaldere enn 15,2 °C.

Fuktighet og muggsopp

• <20 %RH: For tørr luft kan føre til tørr hals og muligens øke risikoen for forkjølelse.
• 50 %RH ved 22 °C: Mugg kan vokse på overflater som er kaldere enn 15,2 °C.
• >75 %RH: Muggsopp kan begynne å vokse.

Tabellen nedenfor viser hvordan temperaturen på en yttervegg påvirker risikoen for muggvekst:

Særlig kaldt klima kan gjøre at fuktigheten stiger på spesifikke steder, som kalde soveromsvegger. Derfor er det viktig å overvåke og kontrollere luftfuktigheten inne for å sikre et sunt bo- og inneklima.

Hvor havner fukten fra luften og skaper muggproblemer?

Den fuktige luften vil ofte kondensere på kalde flater, som yttervegger i kalde rom. Dette skjer særlig bak møbler som skap eller senger, fordi møblene isolerer og gjør veggene enda kaldere. Muggvekst sees ofte på yttervegger i kalde soverom, uoppvarmede ganger, kjølige kjellerrom eller på uinnredete loft. På slike steder er det lett for muggsopp og skimmelsvampe å formere seg og føre til råte.

Hvor kommer fuktigheten fra, og hvordan redusere luftfukten?

Fuktighet i boligen oppstår gjennom dagligdagse aktiviteter. Når folk puster, tilfører de mellom 0,5 og 1 liter vann til lufta hver dag. Matlaging og bruk av gasskomfyr legger til enda mer fukt, rundt 0,2 til 1 liter vann per dag fra matlaging og 0,5 til 1 liter fra gasskomfyr.

Planter bidrar også til fuktigheten. Vanner man planter innendørs, kommer samme mengde vann tilbake i luften igjen. Tørking av klesvask innendørs tilfører 2 til 3 liter vann per stor vask. Dusjing kan gi 1 til 3 liter vann til luften dersom døren til badet står åpen, og åpning av døren etter dusjing gir mellom 0,5 til 1 liter vann.

Gulvvask med mye vann kan også øke luftfuktigheten med 1 til 2 liter. Bruk av pipeløse gasbrennere tilfører opptil 3 liter vann per kW hver dag. Dårlig ventilasjon forverrer problemet ved å hindre fuktigheten i å bli fjernet fra boligen.

For å redusere fuktigheten, bør man begrense vanntilførselen. Riktig ventilasjon er viktig. Vurder mekanisk ventilasjon for å sikre at fuktig luft fjernes effektivt. Åpne vinduer kan hjelpe med gjennomtrekk, noe som også reduserer fuktigheten.

En hygrometer kan være nyttig for å overvåke luftfuktigheten i boligen. Hvis den blir for høy, kan det være nødvendig å justere ventilasjonen eller gjøre andre tiltak for å redusere fuktnivåene.

Oppsummering av kilder til fuktighet:

• Pusting: 0,5 til 1 liter
• Matlaging: 0,2 til 1 liter
• Gasskomfyr: 0,5 til 1 liter
• Planter: tilsvarende mengde som brukt til vanning
• Klesvask: 2 til 3 liter
• Dusjing: 1 til 3 liter
• Gulvvask: 1 til 2 liter
• Pipeløse gasbrennere: 3 liter per kW

Gode ventilasjonsvaner og bevisst bruk av innsiden kan hjelpe med å holde luftfuktigheten på et komfortabelt nivå.

Tiltak for å redusere luftfukt i boligen

• Tørketeknikker: Tørk klær i tørkeskap eller tørketrommel med avtrekk ut av boligen. Alternativt kan en kondenstørketrommel benyttes, eller tørk klær på badet med godt avtrekk.
• Dusj: Hold badedøra stengt etter dusjing for å hindre fuktighet i å spre seg.
• Luftfuktere: Unngå bruk av luftfukter ved luftfuktighet over 30% RH. Luftfukterne bør være hygrostatstyrte.
• Oppvarming: Ikke bruk pipeløse gassbrennere eller katalyttovner om vinteren.
• Matlaging: Bruk ventilator som fjerner fukt og matos fra boligen under matlaging.
• Renhold: Erstatt gammeldags gulvvask med tørrmopping og støvsuging med HEPA-filter.

Eksempler på problemer med høy luftfukt og forslag til tiltak:

Problemer med Høy Luftfukt:

• Muggvekst: Ved luftfukt over 85 % RH kan de fleste materialer lett få mugg. Selv tørketålende muggsopper kan vokse ved 75 % RH eller høyere. Hold luftfuktigheten under 75 % på kalde flater for å unngå problemer.
• Kondens: Kombinasjonen av høy luftfuktighet og kalde yttervegger kan føre til kondens og muggvekst. Reduser luftfuktigheten eller øk temperaturen på ytterveggene for å løse problemet.
• Dårlig ventilasjon: Dårlig ventilasjon på soverommet, spesielt om natten, kan resultere i høy luftfuktighet. Dette øker risikoen for muggdannelse. Bedre ventilasjon, som å ha et vindu på gløtt eller større ventiler, kan hjelpe.
• Kalde overflater: Plassering av skap eller senger mot yttervegger kan føre til at temperaturen på veggen senker, noe som øker muligheten for muggvekst. Det er bedre å plassere møbler mot innervegger for å unngå dette.

Forslag til Tiltak:

• Bruk av Hygrometer: For å overvåke luftfuktigheten i rommet, bruk et hygrometer. Hold luftfukten i varme rom under 40 % RH i fyringssesongen og under 60 % i kjølige rom (12-17 °C).
• Økning av Ventilasjon: Bedre ventilasjon kan oppnås ved å åpne vinduer om natten eller installere større ventiler. Dette hjelper med å senke luftfuktigheten på soverommet.
• Oppvarming av Kjølige Rom: Kalde og fuktige rom bør varmes opp minst en gang i uken. Øk temperaturen til minst 22 °C i seks timer for å redusere risikoen for mugg.
• Unngå Kondens: Hold duggpunktet under 10 °C, helst under 8 °C, for å unngå kondens. Dette kan forebygge muggvekst på kalde overflater.
• Møbelplassering: Flytt møbler bort fra yttervegger og plasser dem mot innervegger. Dette hindrer at ytterveggene blir kalde og reduserer risikoen for mugg.

Praktiske Eksempler:

• Bruk av Tåke: Husholdninger kan oppleve kondens på skjermene sine når tåke dannes inni huset. For å løse dette, sørg for god ventilasjon.
• Tregulv: Høy luftfukt kan føre til skader på tregulv. Sørg for å holde luftfuktigheten i sjakk for å beskytte gulvene.

Disse tiltakene og eksemplene er nyttige for å holde inneklimaet sunt og muggfritt.

Ofte Stilte Spørsmål

Hva er normal luftfuktighet i et hus?

Normal luftfuktighet i et hjem bør ligge mellom 30% og 50%. Denne nivåen bidrar til komfort og forhindrer problemer som mugg og tørr hud.

Hvilken luftfuktighet burde man ha innendørs om vinteren?

Om vinteren er det anbefalt å holde luftfuktigheten på 30% til 40%. Dette bidrar til å forhindre oppbygging av kondens på vinduer og kalde flater.

Hva regnes som en sunn luftfuktighet innendørs?

En sunn fuktighet innendørs ligger mellom 40% og 50%. Dette nivået er ideelt for helse og velvære samt beskytter møbler og treverk.

Hvilken luftfuktighet er ideell for et soverom?

For et soverom er en luftfuktighet på 40% til 50% ideell. Dette hjelper med å opprettholde god luftkvalitet og sikrer en god natts søvn.

Hvordan kan man redusere for høy luftfuktighet i en bolig?

Man kan redusere høy luftfuktighet ved å:

• Bruke en avfukter
• Sikre god ventilasjon
• Reparere lekkasjer og sikre at takrenner fungerer
• Unngå å tørke klær innendørs

Hva er vanlig luftfuktighet i en kjeller, og hvordan opprettholder man den?

Kjellere har ofte høyere luftfuktighet, og ideelt bør denne være på 30% til 50%. For å opprettholde dette nivået kan man:

• Bruke en avfukter
• Sørge for god ventilasjon
• Forhindre vanninntrenging ved å tette sprekker og lekkasjer