Skjeggkre: Alt du trenger å vite om denne skadedyrtypen

Skjeggkre har relativt nylig etablert seg i Norge og det har vært en markert økning i antall bekjempelser de siste årene. Disse insektene ligner sølvkre, men er noe større, mer hårete og har lengre haletråder. Skjeggkre kan virke sjenerende, men gjør ellers lite skade i boliger. De finnes oftest i nyere bygninger, og kan bekjempes effektivt med forgiftet åte.

Det er viktig å være klar over skjeggkre og hvordan man kan håndtere dem for å unngå en større infestasjon. I denne artikkelen vil vi se nærmere på utseendet, livssyklus, habitat og atferd til skjeggkre, samt hvordan man kan løse skjeggkreproblemer og bekjempe dem på en effektiv måte.

Viktige punkter

• Skjeggkre har nylig etablert seg i Norge og kan være sjenerende, men gjør ellers lite skade i boliger.
• Skjeggkre kan bekjempes med forgiftet åte.
• Det er viktig å være klar over skjeggkre og hvordan man kan håndtere dem for å unngå en større infestasjon.

Utseende

Skjeggkre er vingeløse insekter som er skjellkledde og mørkegrå med litt spraglete farge. De er mindre sølvglinsende enn sølvkreet og har en maksimal kroppslengde på 18 mm uten antenner og haletråder, men normal størrelse for voksne er 10-14 mm. Kroppsformen er lik som hos sølvkreet. I enden av den flattrykte, langstrakte og tydelig avsmalnende bakkroppen sitter det tre lange haletråder. Den midtre peker rett bakover og er tilnærmet like lang som kroppslengden, mens sidetrådene ofte peker vinkelrett ut til siden.

Hodet har to lange antenner og to kortere kjevefølere. Nymfer er 2 mm når de klekkes fra egget. Gjennom 14 utviklingsstadier vokser de seg større og likere de voksne. De yngste individene har ikke skjell og er derfor lysere i fargen.

I tillegg til å være mindre sølvglinsende enn sølvkreet, kan skjeggkre også være hårete og spraglete. Kroppen deres er dekket av små skjell og behåring.

Livssyklus, habitat og atferd

Skjeggkre er en innendørs art som finnes i hele Norge og kan påtreffes året rundt. De trives i fuktige miljøer og er observert i moderne leiligheter og andre bygg. Skjeggkreene er altetende og kan overleve på små mengder brødsmuler, mel, matrester, døde insekter, tørre blader og andre organiske materialer. Voksne individer kan overleve lenge uten å ta til seg næring, og de kan til og med klare seg på enkle materialer som papir og tapet.

Skjeggkreets utvikling fra nymfe til voksen avhenger av temperaturen og strekker seg vanligvis fra 18 måneder til 3 år. De voksne individene kan leve lenge etter kjønnsmodning og legger rundt 50 egg i året. Skjeggkre er nattaktive og oppdages ofte når man skrur på lyset om natten.

De trives best ved høy fuktighet, men sammenlignet med sølvkre klarer de seg også bra i tørrere miljøer. Skjeggkreene finnes derfor også i rom uten innlagt vann, sluk og avløp. Både voksne individer og nymfer er sensitive for lave og høye temperaturer. Utvikling og aktivitet begrenses kraftig ved temperaturer under 16 °C og stanser helt ved 11 °C. Temperaturer over 26 °C begrenser også levetiden betraktelig, og de vil kun overleve i få timer ved temperaturer over 40 °C.

Skade

Skjeggkre er ikke kjent for å forårsake store materielle ødeleggelser, men de kan likevel være sjenerende for mange mennesker. De kan ødelegge museumsgjenstander, frimerkesamlinger, tøy laget av bomull, lin og andre plantematerialer, samt gamle bøker. Derfor bør museer, historiske samlinger og biblioteker være ekstra observante for å unngå forringelse av verdifulle gjenstander. Skjeggkre kan være vanskelig å bli kvitt, og i en periode må man tolerere et lite antall skjeggkre. Bruk av forgiftet åte og andre tiltak kan minimere antall dyr, da de kan formere seg raskt hvis ingen tiltak blir gjort. Skjeggkre anses som skadedyr på grunn av deres ubehagelige tilstedeværelse og potensielle materielle ødeleggelser, men det er mulig å begrense skadene gjennom forebyggende tiltak og rask handling (3).

Hvordan løse skjeggkreproblemer?

Skjeggkre kan være en utfordring å bekjempe, men det finnes tiltak som kan hjelpe med å redusere problemet. Her er noen tips for å løse skjeggkreproblemer:

• Forebygging: Skjeggkre kan transporteres inn i bygninger via gjenstander, derfor er det viktig å være oppmerksom på hva som tas inn i bygningen. Lagre for utleie, pakketerminaler og tollagre for post og gods, varelagre hos handelsstanden, brukthandlere og loppemarkeder spiller trolig en rolle som spredningsveier, så det er viktig å være forsiktig når man tar inn gjenstander fra disse stedene. Sentrale aktører innen varehandel bør jevnlig gjennomføre inspeksjoner og eventuell bekjemping med forgiftet åte for å hindre spredning av skjeggkre.
• Deteksjon: Det er viktig å bekrefte mistanke om skjeggkre med artsbestemmelse. Skjeggkre kan ofte finnes i baderom, kjøkken og vaskerom. De kan gjemme seg bak lister, i sokler, under dørterskler eller i innbyggingskasser for lys, kabler og rør. For å fange individer til artsbestemmelse, kan man plassere ut små limfeller som hentes inn etter et par uker. Hvis bygningen består av flere enheter, bør man bruke deteksjonsfeller i de såkalte “hot spots” i hele bygget for å skaffe et overblikk over situasjonen.
• Begrense bevegelsesfrihet: Skjeggkre har en god spredningsevne og kan vandre mellom rom, gjennom ørsmå åpninger og benytte rørgjennomføringer, luftekanaler og kabelganger som spredningsveier. Begrensning av skjeggkreenes bevegelsesfrihet gjennom fuging og tetting av sprekker, rør- og kabelgjennomføringer samt finmasket netting på luftekanaler kan gi dem færre muligheter til å oppsøke gunstige forhold og redusere antallet skjulesteder.
• Rengjøring: Skjeggkre trives i støvete og skitne områder, så regelmessig rengjøring kan bidra til å redusere problemet. Støvsuging og tørking av overflater kan fjerne matrester, smuler og annet som skjeggkre kan leve av.
• Tiltak mot fukt: Skjeggkre trives i fuktige områder, så det er viktig å reparere eventuelle fuktproblemer i bygningen. Dette kan inkludere å tette lekkasjer og sørge for god ventilasjon.
• Begrense tilgang til mat: Skjeggkre lever av karbohydrater og proteiner, så det er viktig å begrense tilgangen til mat. Dette kan inkludere å oppbevare mat i tette beholdere og sørge for at det ikke er matrester igjen på kjøkkenet.
• Tiltak mot spredning: Hvis man skal flytte eller lagre gjenstander, bør man være forsiktig for å unngå å spre skjeggkre til nye steder. Dette kan inkludere å vaske og tørke gjenstandene grundig før de flyttes eller lagres.

Ved å ta disse tiltakene kan man redusere skjeggkreproblemer i bygninger. Det er viktig å være oppmerksom på skjeggkre og ta tiltak så tidlig som mulig for å hindre spredning.

Bekjempning

En effektiv bekjemping av skjeggkre krever en integrert tilnærming der ulike metoder virker sammen for å løse problemet. En viktig metode er forgiftet åte, som kan brukes med en svært liten mengde gift og har vist seg å gi god effekt i ulike miljøer som næringslokaler, biblioteker, bolighus og barnehager. Limfeller, temperatur- og miljøendringer kan benyttes som et supplement til åtebekjemping.

Det er viktig å benytte riktig middel for å oppnå ønsket effekt. Åte med virkestoffet indoxacarb har vist seg å være spesielt effektivt. En viktig forklaring på denne positive effekten er trolig en stor grad av sekundærforgiftning. Åten bør plasseres som veldig små dråper på mange steder langs veggene i rommene og bygningen, og man bør benytte sprekker, kriker og kroker for å beskytte åten og for å fokusere behandlingen mot steder der man forventer at dyr beveger seg i søken etter mat.

Renholdsrutiner som begrenser tilgangen på mat for skjeggkreene, er et viktig element for å innskrenke bestandsveksten og for å bedre effekten av forgiftet åte. Limfeller er et egnet verktøy for overvåking og kartlegging, men gir i seg selv en begrenset effekt på bestandsutviklingen. Bruk av sprøytemidler er ikke å anbefale, siden forgiftet åte har vist seg å bedre effekt.

Nulltoleranse for skjeggkre, det vil si fjerning av alle individer, kan være krevende å overholde siden spredningsevnene gjør at nye individer lett kan innføres og fordi det skjulte leveviset gjør at små gjenværende populasjoner ikke alltid blir oppdaget. Ved å holde skjeggkrebestandene nede på et lavt antall individer reduseres spredningsfaren til et minimum.

Oversikt over bekjempelsesmetoder for skjeggkre

En systematisk og koordinert bekjempingstilnærming som tar for seg hele bygningen vil være det mest hensiktsmessige. Det tar tid før alle individene spiser åten, og oppfølgende behandlinger kan derfor vise seg å være nødvendig. I tillegg er det viktig å være obs på at spredningsevnen er god innen en bygning og tilbakefall fra ubehandlede deler av bygget vil kunne forekomme.

Arter som ligner

I tillegg til skjeggkre finnes det også sølvkre i Norge. Det er også observert perlekre (Ctenolepisma calva) og stripekre (Ctenolepisma lineata), som ligner på skjeggkre i formen, men ikke i farge. Perlekreet er hvitt eller perlemorsfarget, mens stripekreet har langsgående lyse striper på ryggen. Begge artene kan opptre sammen med skjeggkre og behandles på samme måte.

Vanlige spørsmål

Hvordan fange skjeggkre?

Det er flere måter å fange skjeggkre på. En måte er å sette ut limfeller i områder hvor skjeggkre vanligvis befinner seg, som for eksempel på kjøkkenet eller badet. En annen måte er å plassere feller med mat i nærheten av skjulestedene deres, som for eksempel bak kjøleskapet eller under vasken.

Hvordan bli kvitt skjeggkre?

Det er flere måter å begrense mengden skjeggkre på. En måte er å fjerne kilder til fuktighet og mat som tiltrekker seg skjeggkre. Dette kan inkludere å tørke opp vannsøl, fjerne matrester og holde områdene rene. Den mest effektive metoden er å bruke forsgiftet åte som inneholde Indoxacarb. Denne metoden kan kun utføres av profesjonelle skadedyrbekjempere.

Hvorfor har jeg skjeggkre i huset?

Skjeggkre lever ikke ute i Norge. De må derfor fysisk fraktes inn i boligen. Bor du derimot i et leilighetsbygg kan de finne veien inn i leiligheten din gjennom sprekker og åpninger i vegger og gulv. De er tiltrukket av fuktighet og matkilder, og kan derfor ofte bli funnet i kjøkken og bad.

Er skjeggkre farlig for helsen?

Skjeggkre er ikke kjent for å være farlige for menneskers helse. De kan imidlertid være en plage og kan forårsake allergiske reaksjoner hos noen mennesker.

Hva spiser skjeggkre?

Skjeggkre spiser stivelse og sukkerholdige matvarer. Dette kan inkludere brød, kaker, pasta og sukkerholdige drikker.

Hvor legger skjeggkre egg?

Skjeggkre legger egg i sprekker og hulrom i nærheten av matkilder og fuktighet. Eggene klekkes vanligvis i løpet av to til fire uker, avhengig av temperatur og fuktighet.