Sist oppdatert: 30. oktober 2026
Små, hoppende kryp på badegulvet, i kjelleren eller i blomsterpotta er ofte spretthaler. De er ikke skadedyr, men de kan fortelle deg noe viktig: at det er fuktig der de holder til. Her får du fakta om hvordan spretthaler ser ut, hvordan de lever, og hva du bør gjøre hvis du finner dem inne.
Hva er spretthaler?
Spretthaler (Collembola) er små leddyr og nære slektninger av insektene. Navnet har de fått fordi de fleste har en springgaffel på undersiden av kroppen. Den ligger tett inntil kroppen, og de bruker den til å hoppe når de blir skremt. De fleste spretthaler lever i jorda og er viktige nedbrytere av plantemateriale.
Slik kjenner du igjen spretthaler
- De fleste arter er under 2 mm lange, og de største er opp mot 1 cm.
- Formen kan være langstrakt eller kulerund.
- Fargen varierer mye fra art til art.
- Noen arter har lange antenner, andre korte.
- Alle har bløt kropp.
- De hopper når de blir skremt.
Spretthaler som finnes innendørs, kan forveksles med støvlus. Begge er små og lever ofte på de samme stedene.
Levevis og utbredelse
Spretthaler finnes over hele verden og i hele Norge, og de er stort sett knyttet til fuktige områder. De kan være ekstremt tallrike: i en norsk barskog er det vanlig med 50 000 til 100 000 per kvadratmeter. De fleste lever i de øverste centimeterne av jordsmonnet, men noen arter lever dypere, og noen lever på overflaten av vann eller på steiner. Artene som kommer inn i hus, som Willowsia nigromaculata, lever vanligvis oppe i trær utendørs.
Spretthaler lever av delvis nedbrutt plantemateriale, sopp, alger og lav, og de har betydning både for plantevekst og for sirkuleringen av næringsstoffer i jorda. Selv om de finnes nesten overalt, ser vi dem sjelden. På milde vinterdager er det likevel ikke uvanlig å se store mengder mørke spretthaler på snøen.
Livssyklus
Hunnen legger egg enkeltvis eller i klumper på et fuktig sted. Ut av eggene kommer ørsmå spretthaler som ligner de voksne. De vokser hele livet og må skifte hud for å vokse. Livssyklusen kan gjennomføres på omkring en måned, men dette varierer mye med næring, temperatur og art. De færreste spretthaler lever mer enn ett år.
Spretthaler inne: Et tegn på fukt
Innendørs finner du spretthaler i plantejord eller på fuktige steder som bade- og kjellergulv, der de lever av mugg og algevekst. Finner du spretthaler inne, kan det derfor være et tegn på fuktige forhold.
De kan også samle seg ved nytt listverk og betong, der de spiser muggsopp. Da forsvinner de så snart materialene har tørket, og plagene opphører vanligvis etter et par år. Noen spretthaler blir båret inn med fyringsved, kongler og juletrær, men disse tørker raskt ut og dør. I akvarier kan spretthaler bli ganske tallrike på vannoverflaten.
Gjør spretthaler skade?
De aller fleste arter er nyttedyr. Noen få arter spiser levende planter og kan angripe blant annet agurk, gulrot og kålvekster. Noen lager små hull i bladene på frøplanter, mens andre spiser på røttene.
Hva bør du gjøre?
Spretthaler skal ikke bekjempes. Er de på badet, i kjelleren eller andre fuktige steder, er det viktigste tiltaket å redusere fuktigheten. Oppvarming av rommet, god ventilasjon, skifte av dreneringsplast og isolasjon av yttervegger mot kondens er noen av virkemidlene. Les mer om riktig luftfuktighet i boliger og om fukt i krypkjeller. I veksthus finnes det biologiske preparater mot arter som går på planter. Vil du ha hjelp til å finne ut hvorfor de trives hos deg, Skadedyrkontroll 1 hjelper med spretthaler i boligen.
Vanlige spørsmål om spretthaler
Er spretthaler insekter?
Nei, men de er nære slektninger av insektene. De er små leddyr med det vitenskapelige navnet Collembola.
Hvorfor har jeg spretthaler på badet?
De trives på fuktige steder og lever av mugg og alger. Spretthaler på badet kan være et tegn på fukt.
Kan spretthaler skade potteplanter?
Noen få arter spiser levende planter, blant annet agurk, gulrot og kålvekster. De aller fleste arter er nyttedyr.
Bør jeg sprøyte mot spretthaler?
Nei. De fleste arter er nyttedyr og skal ikke bekjempes. Reduser fuktigheten i stedet.
Kilde: Folkehelseinstituttet, Skadedyrhåndboka (spretthaler).