Sist oppdatert: 29. oktober 2026
Skolopendere er flate, raske smådyr med mange bein som mange finner i kjelleren, på badet eller langs gulvlistene, særlig om våren og høsten. De ser skumle ut, men ingen av de norske artene regnes som farlige for mennesker, og de gjør ingen skade på huset. Her får du vite hvordan du kjenner dem igjen, hvordan du skiller dem fra tusenbein, og hvorfor de kommer inn.
Hva er skolopendere?
Skolopendere (Chilopoda) er leddyr, i samme store dyregruppe som insekter, edderkoppdyr og krepsdyr. I Norge er det funnet 21 frittlevende arter, og de finnes i alle fylker. De fleste norske artene hører til to grupper: steinkrypere og jordkrypere.
Slik kjenner du igjen skolopendere
- Langstrakt, flattrykt kropp med mange kroppsledd
- Ett beinpar på hvert kroppsledd
- Brun, gul eller rødlig farge
- Lange antenner og raske bevegelser
- Det første kroppsleddet bak hodet har giftklør, som brukes til å fange byttedyr
Steinkrypere
Steinkrypere (Lithobiomorpha) har en kraftig kropp og relativt lange bein, og de løper fort. Den vanligste steinkryperen, Lithobius forficatus, blir opptil 30 mm lang. Steinkrypere holder seg under stein, bark og i fuktig løvstrø om dagen, og jakter på andre smådyr om natten. Det er som regel en steinkryper du ser pile over gulvet.
Jordkrypere
Jordkrypere (Geophilomorpha) er slanke, smidige og har mange flere bein. De lever i hulrom i bakken. Den lengste norske arten, jordkryperen Stigmatogaster subterraneus, blir opptil 70 mm lang og har opptil 85 beinpar. Noen jordkrypere kan skille ut en selvlysende væske når de blir irritert.
Skolopender eller tusenbein?
Skolopendere og tusenbein blir ofte blandet sammen. Den enkleste forskjellen er beina: skolopendere har ett beinpar på hvert kroppsledd, mens tusenbein ser ut til å ha to beinpar på de fleste leddene. Skolopendere er også flatere og raskere, og de er rovdyr. Les mer om tusenbein.
Hvor lever skolopendere?
Skolopendere trives på trange steder med lite lys, jevn temperatur og høy luftfuktighet. Ute lever de under stein, bark, planker og i løvstrø, og i hulrom i jorda. Steinkrypere er aktive om natten og jakter da på andre smådyr.
Hvorfor kommer skolopendere inn i huset?
Det er vanlig å finne skolopendere i boliger, særlig om våren og høsten. De kommer inn gjennom sprekker og åpninger ved grunnmuren, dører og kjellervinduer. Skolopendere tåler tørke dårlig og dør raskt i et tørt hus, men i fuktige rom, som gamle kjellere med dårlig ventilasjon, kan de overleve lenger. Ser du mange skolopendere inne over tid, er det derfor ofte et tegn på at det er fuktig. Les mer om fukt i krypkjelleren.
Er skolopendere farlige?
Nei. Ingen norske skolopendere regnes som farlige for mennesker. Giftklørne er laget for å fange små byttedyr. Skolopendere regnes heller ikke som skadedyr, fordi de ikke gjør skade på boligen, men de kan oppleves som sjenerende hvis de dukker opp i store mengder.
Slik blir du kvitt skolopendere
- Fjern dem du ser: støvsug dem opp, eller fei dem opp og sett dem ut.
- Tett åpningene: tett sprekker og åpninger i grunnmur, rundt rør, ved dører og kjellervinduer.
- Hold det tørt: god ventilasjon og lav luftfuktighet i kjeller og krypkjeller gjør at skolopenderne ikke overlever inne.
- Rydd inntil veggen ute: stein, planker, vedstabler og løv mot grunnmuren gir skjul like ved huset.
Kjemiske bekjempningsmidler er unødvendige mot skolopendere.
Vanlige spørsmål om skolopendere
Biter skolopendere?
Skolopendere har giftklør som de bruker til å fange byttedyr, men ingen av de norske artene regnes som farlige for mennesker. La være å ta dem med bare hender, så unngår du problemet.
Hvor mange bein har en skolopender?
Det varierer med arten. Skolopendere har ett beinpar per kroppsledd, og den lengste norske arten har opptil 85 beinpar.
Hvorfor finner jeg skolopendere i kjelleren?
Kjelleren er ofte den fuktigste og mørkeste delen av huset, og det er der skolopenderne overlever lengst. Et tørrere kjellerklima gjør at de forsvinner.
Er skolopendere skadedyr?
Nei. De gjør ingen skade på boligen eller maten, men mange synes de er ubehagelige å se.
Får du ikke bukt med skolopenderne?
Kommer det stadig nye skolopendere, eller finner du andre fuktdyr som skrukketroll og sølvkre samtidig, er det ofte fukt eller åpninger i bygningen som må tas tak i. Skadedyrkontroll1 finner ut hvor de kommer inn og hva som trekker dem dit. Les mer om hjelp mot skolopender i huset. Se også skrukketroll.
Kilde: Folkehelseinstituttet, Skadedyrveilederen (skolopendere).