Når du ser nærmere på svaletegen, vil du oppdage at den er en nær slektning av det beryktede veggedyret. Svaletegen er ikke et langvarig problem for mennesker, selv om den kan gi mistanke om veggedyrangrep. Den har en lysere gulbrun kropp med lange hår og trivdes først og fremst i taksvalereir og andre fuglereder. Svaleteger suger blod av fugler, og selv om de noen ganger kan komme innendørs og stikke mennesker, er vi en dårlig matrase for dem. Tiltak som netting i vinduet og fjerning av fuglereder om høsten kan hindre at svaletegene etablerer seg i ditt hjem.

Hovedpunkter:

• Beslektet med veggedyr: Svaletegen tilhører samme familie som veggedyret og likner dette, men har lysere gulbrun farge og lange gulbrune hår.
• Utbredelse: Funnet i hele Sør-Norge, samt i hele Europa og ikke-europeiske land rundt Middelhavet.
• Levevis: Suger blod fra fugler som taksvaler og låvesvaler, men kan også finnes i reir av andre fugler.
• Skade på mennesker: Kan stikke mennesker av og til, selv om menneskeblod er dårlig mat for svaletegene og de fleste dør etter ca. fire uker innendørs.
• Forebygging: Bruk av netting i vinduer og sikring mot nye reder kan hindre svaleteger fra å komme inn i boliger. Reder kan fjernes om høsten når fuglene har forlatt dem.

Kjennetegn

Fysisk utseende

Svaletegen (Oeciacus hirundinis) er nært beslektet med veggedyret og deler mange visuelle trekk med dette. Den har en lysere gulbrun farge og en kropp dekket av lange, gulbrune hår. Svaletegen har en flat kropp med vingene redusert til korte skjell og kan måle 3,5–4 mm som voksen.

Forskjeller fra Veggedyr

Til tross for dens likheter med veggedyret, kan du skille svaletegen på dens lysere farge og langstrakte halsskjold. Svaletegens halsskjold er under 1,5 ganger så bredt som hodets største bredde, mens veggedyrets er over 1,5 ganger bredere. Svaletegen er også litt mindre, med en lengde på 3,5–4 mm kontra veggedyrets 4–5 mm.

Det er viktig å merke seg at svaletegen sjelden blir et langvarig problem for mennesker, da disse insektene primært er tilpasset å suge blod av fugler slik som taksvaler. Hvis du skulle oppdage denne skapningen i ditt hjem, er det sannsynligvis fordi dens naturlige vert er i nærheten.

Utbredelse

Geografisk utbredelse

Svaletegen er utbredt over hele Sør-Norge og finnes i taksvalereir og andre fuglereder. Den forekommer også i hele Europa og i ikke-europeiske land rundt Middelhavet, som Marokko, Algerie, Libanon og Tyrkia.

Habitat og forekomst

Svaletegen lever hovedsakelig i reir av taksvaler, men den kan også finnes i reir av låvesvaler og andre fuglearter som tårnseiler, gråspurv, stær og duer, selv om dette er mindre vanlig.

Svaletegen er mest vanlig i taksvalereder hvor den suger blod av fugler. Disse insektene må ha fugleblod for å formere seg effektivt, da menneskeblod ikke er god næring for dem. Voksne svaleteger kan leve opptil ett år uten mat i fuglereder eller fuktige, kalde områder. De overvintrer i fuglereder eller sprekker i nærheten, noe som gjør at de kan overleve harde vinterforhold. Til tross for deres evne til å overleve uten mat, er det viktig å merke seg at svaletegens tilstedeværelse i hjemmet ditt er relativt sjelden og stikk fra disse insektene skjer sjeldent i Norge.

Livssyklus

Fôrvaner

Svaletegen suger blod fra fugler, først og fremst taksvaler, men også i mindre grad fra låvesvaler og andre fuglearter som tårnseiler og gråspurv. Av og til kan svaleteger komme innendørs og stikke mennesker, men menneskeblod er dårlig mat for dem og de kan ikke reprodusere effektivt på det.

Reproduksjon og utvikling

Hunnene legger egg i fuglenes reder. Ved en temperatur på 18-20 °C klekker eggene etter seks til åtte dager. De nyklekte svaletegene må ha mat innen to uker, og avhengig av føde og temperatur utvikler de seg raskt.

De voksne svaletegene kan leve opptil et år uten mat, spesielt i fuktige og kalde omgivelser. Antallet egg en hunn kan legge avhenger av blodkilden – på menneskeblod legger de nesten ingen egg, mens de på fugleblod kan legge rundt 50 egg. Eggene klekker ved gunstige temperaturer, og nyklekte individer krever hurtig tilgang til mat innen to uker for å overleve og fortsette utviklingen.

Verter og ofre

Primærverter

Den primære verten for svaletegen er taksvalen, som gir næring og et egnet miljø for disse insektene. Dette skyldes svaletegens preferanse for taksvalereir, hvor de finner rikelig med vertsfugler å suge blod fra. Dette bidrar til svaletegens overlevelse og reproduksjon.

Sekundærverter

Når taksvaler ikke er tilgjengelige, kan svaletegen også infisere andre fuglearter som låvesvaler, tårnseilere, gråspurv, stær og duer. Imidlertid er dette i betydelig mindre grad sammenlignet med taksvalene.

Svaletegen finnes i reir av mange andre fugler, men i betydelig mindre grad enn i taksvalereir. Disse strukturene gir et miljø som er gunstig for utviklingen av svaletegen, men ved fravær av taksvalereir, kan de også overleve i andre reir. Fuglebilder som tårnseiler og gråspurv blir dermed sekundære verter. Selv om disse sekundære vertsforholdene gir nok næring til å overleve, er ikke forholdene ideelle for maksimal reproduksjon.

Skade og Risiko

Stikker mennesker

En gang iblant kommer svaletegene innendørs og kan stikke mennesker. Dette skjer helst der taksvalereder henger under takskjegg og hvor det er soverom innenfor. Stikkene kan være ubehagelige, men menneskeblod er dårlig mat for svaletegene, så stikkene utgjør ingen betydelig helsefare for deg.

Begrenset trussel for mennesker

Svaletegen utgjør en begrenset trussel for mennesker på grunn av sin tilpasning til fugleblod. Et forsøk viste at svaletegene døde etter ca. fire uker når de kom inn i hus med temperaturer på 18 – 20 °C. Dette skyldes deres manglende evne til å overleve på menneskeblod.

Grunnen til denne begrensede trusselen er svaletegens spesialisering på taksvaler og, i mindre grad, andre fugler som lademakrell og duer. Når de stikker mennesker, resulterer det sjelden i reproduktiv suksess, noe som gjør det lite sannsynlig at de vil formere seg og spre seg innendørs. Det er derfor sjeldent å oppleve alvorlige eller gjentatte problemer med svaleteger i hjemmet ditt.

Kontroll og forebygging

Utelukkelsesmetoder

For å beskytte ditt hjem mot svaleteger innendørs, er det effektivt å benytte netting i vinduet når du lufter rom hvor det er taksvalereder utenfor. Dette hindrer at insektene kommer seg inn. Om du opplever vedvarende problem, kan det også være en god idé å sikre mot nye reder ved å fjerne de gamle om høsten når fuglene ikke lenger bruker dem, siden fuglene er fredet om sommeren.

Redusere attraktivitet

For å gjøre ditt hjem mindre tiltrekkende for svaleteger, er det viktig å opprettholde god hygiene rundt områder der taksvalereder finnes, som under takskjegg. Fjern gamle reder og tett eventuelle sprekker eller hull i vegger og tak hvor insektene kan finne skjulesteder.

Du bør også være klar over at menneskeblod er dårlig mat for svaletegene, og forsøk har vist at de legger veldig få, om noen, levedyktige egg når de ernærer seg på menneskeblod. Likevel kan de overleve i opptil et år uten mat, spesielt i kaldere, fuktige omgivelser. Derfor er det viktig å utføre regelmessig vedlikehold og inspeksjon av potensielle skjulesteder for å forebygge problemet.

Svaletege

Svaletege er en nær slektning av veggedyr og kan forveksles med disse, men er lysere gulbrun med lange hår og flat kropp. Den lever hovedsakelig av fugleblod, spesielt fra taksvaler, og finnes i taksvalereder rundt Sør-Norge og Europa. Den utgjør sjelden et problem for mennesker, da menneskeblod ikke egner seg som føde. For å beskytte deg mot svaleteger, anbefales det å bruke netting i vinduet og fjerne fuglereder om høsten. Folkehelseinstituttet mottar sporadisk rapporter om svaleteger som har stukket mennesker.

FAQ

Q: Hvordan ser svaletegen ut, og hvordan kan man skille den fra veggedyr?

A: Svaletegen er nært beslektet med veggedyret og ligner på dette. Den har en lysere gulbrun farge og kroppen er dekket av lange, gulbrune hår. Svaletegen er litt mindre enn veggedyret, med en lengde på 3,5-4 mm som voksen, mot veggedyrets 4-5 mm. Et viktig kjennetegn er at svaletegens halsskjold er langt smalere enn veggedyrets; under 1,5 ganger så bredt som hodets største bredde, mens veggedyrets halsskjold er over 1,5 ganger bredere enn hodet.

Q: Hvor i Norge kan man finne svaleteger?

A: Svaletegen er funnet over hele Sør-Norge, men som regel i liten antall i taksvalereir og andre fuglereir. Den finnes også i hele Europa og i ikke-europeiske land rundt Middelhavet som Marokko, Algerie, Libanon og Tyrkia. I Norge er det vanlig å finne dem i reir som tilhører taksvaler, låvesvaler, tårnseilere, gråspurver, stær og duer.

Q: Hva kan man gjøre for å hindre at svaleteger kommer inn i huset?

A: For å hindre at svaleteger kommer inn i huset, spesielt hvis man har taksvalereder utenfor soverommet, kan man sette opp netting i vinduene ved lufting. Dette vil hindre insektene i å komme inn. Videre kan man sikre at nye reder ikke bygges ved å fjerne taksvalereder om høsten, etter at fuglene har forlatt dem. Det er viktig å huske at fuglene er fredet om sommeren når redene er bebodd.