Spøkelsesmauren, kjent som Tapinoma melanocephalum, er en art av maur som er gjenkjennelig på sitt karakteristiske utseende med mørkt hode og bleke eller gjennomsiktige bein og gaster (mage). Denne fargekombinasjonen gir den lille mauren et enda mer usynlig preg, hvilket er opphavet til dens navn. Spøkelsesmauren har etablert seg i mange deler av verden og viser en imponerende tilpasningsevne til ulike miljøer.

Spredningen av Spøkelsesmaur er omfattende og sprer dens tilstedeværelse i både gamle og nye verden, og blir introdusert til nye områder gjennom menneskelig aktivitet. Den regnes som en invasiv art i mange av de regionene den har blitt introdusert til. I tempererte breddegrader er den ofte begrenset til oppvarmede bygninger og veksthus, hvor den finner de subtropiske forholdene den trives best i.

Spøkelsesmaur i Norge

Spøkelsesmaur er ikke en art som finnes i Norsk natur. Men vi i Skadedyrkontroll 1 får ofte henvendelser fra mennesker som oppholder seg på Gran Canari som opplever spøkelsesmaur. Ofte forveksler de denne maurtypen med sukkermaur, men sannheten er at disse maurene er veldig forskjellige. Man bør være forsiktig med å få med seg denne mauren hjem med bagasjen, siden de er veldig tilpassningsdyktige. I Norge vil de nok bare kunne damme samfunn inne i oppvarmede bygg, men de kan alikevel lage store problemer dersom de får utviklet et samfunn.

Denne arten av maur er tilpasningsdyktig og kan etablere seg i en rekke habitater, fra landlige til urbane omgivelser. I sitt opprinnelsesområde, antatt å være enten Orienten eller afrotropiske regioner, er den en del av det naturlige økosystemet. Når den introduseres i nye omgivelser, kan den raskt etablere kolonier og konkurrere med lokale arter. Det er vitalt å identifisere og forstå hvordan Spøkelsesmauren lever og sprer seg for å kunne håndtere potensielle problemer knyttet til dette skadedyret.

Spøkelsesmaur utseende

Spøkelsesmaur arbeidere er veldig små insekter, med en kroppslengde på bare mellom 1,3 og 1,5 millimeter. De har en ensartet størrelse, noe vi kaller monomorfisme, som betyr at alle arbeidermaurene er omtrent like store. Et interessant trekk ved disse maurene er deres 12-segmenterte antenner. Segmentene på antennene blir gradvis tykkere mot spissen, noe som er ganske unikt. Antennene har også en del som kalles ‘antennal scapes’, og disse er så lange at de strekker seg forbi det som kalles den okkipitale grensen, som er den bakerste delen av hodet.

Hodet og thorax, som er midtdelen av kroppen, har en dyp og mørkebrun farge. I kontrast til dette er gaster, som er den bakre delen av kroppen, og bena på spøkelsesmaur, uklare eller melkehvite. Denne fargekombinasjonen gir dem et ganske unikt og gjenkjennelig utseende. En annen interessant detalj er at thoraxen på disse maurene er uten pigger, noe som ikke alltid er tilfellet hos andre maurarter.

Naturlig utbredelse og habitat

Spøkelsesmauren er opprinnelig fra tropiske regioner, men har spredt seg til mange andre deler av verden, inkludert Europa. I Europa finner man dem oftere i de varmere, sørlige regionene. De foretrekker varme og fuktige miljøer, noe som forklarer hvorfor de i kaldere områder ofte finnes innendørs, spesielt i oppvarmede bygninger som drivhus, hjem og kontorer.

Adferd og økologi

Spøkelsesmaurer danner polygyne kolonier, noe som betyr at en koloni kan ha flere eggleggende dronninger. De bygger sine reir i en rekke habitater, inkludert under barken på trær, under palmeblader, inne i forstyrrede forhold, og i og rundt bygninger eller hus. I motsetning til mange andre maurarter, er spøkelsesmaurer kjent for å opprette reir i jordsmonn, i potteplanter, og selv i drivhus, noe som gjør det vanskeligere å kontrollere.

Interaksjon med mennesker

Spøkelsesmaurer er ansett som et skadedyr i menneskeboliger og man finner dem ofte innendørs på jakt etter mat og vann. Deres evne til å tilpasse seg og leve i nærheten av mennesker har ført til økt behov for effektive bekjempelsesmetoder.

Skadedyrstatus og bekjempelse

På grunn av sin store tilpasningsevne og evne til å etablere seg i ulike miljøer, blir spøkelsesmauren ansett som et alvorlig skadedyr. Bekjempelse av spøkelsesmaurer innebærer en kombinasjon av forebyggende tiltak og direkte skadedyrkontroll, som å fjerne mulige reirsteder og å benytte målrettede insektmidler.