Skjeggkre (Ctenolepisma longicaudatum) har på relativt kort tid etablert seg som et vanlig skadedyr i norske boliger. Selv om de ikke utgjør noen direkte fare for mennesker, kan de være sjenerende og i noen tilfeller forårsake skade på eiendeler. Antallet bekjempelser har økt markant, spesielt i nyere bygninger. Her får du en grundig oversikt over skjeggkreets livssyklus, atferd, skadepotensial og hvordan du best kan bekjempe dem.
Skjeggkre utseende
Skjeggkre er vingeløse insekter med en mørkegrå, spraglete farge. De kan minne om sølvkre, men er større, mer hårete og har lengre haletråder. Voksne individer blir mellom 10-14 mm lange uten antenner og haletråder, men kan nå en maksimal lengde på 18 mm. Kroppen er langstrakt og flattrykt med tre lange haletråder; den midterste haletråden er omtrent like lang som kroppen, mens de to sidetrådene ofte peker ut til siden. Hodet har to lange antenner og to kortere kjevefølere. Nymfene, som er cirka 2 mm når de klekkes, er lysere i fargen og mangler skjell.
Livssyklus, Habitat og Atferd
I Norge lever skjeggkre kun innendørs, og de kan finnes i hele landet, ofte i moderne bygninger. De er altetende og kan overleve på svært små mengder mat, som brødsmuler, mel, døde insekter, og til og med papir og tapet. Utvikling fra nymfe til voksen tar mellom 18 måneder og 3 år, avhengig av temperatur og tilgjengelighet av mat. Etter kjønnsmodning kan de voksne leve lenge og legge rundt 50 egg per år. Skjeggkre er nattaktive og trives best i miljøer med høy fuktighet, men de kan også overleve i tørrere miljøer. De er sensitive for temperaturendringer, og deres aktivitet og utvikling stopper helt ved temperaturer under 11 °C og over 26 °C.
Skadepotensial
Under normale forhold gjør skjeggkre minimal skade, men de kan ødelegge verdifulle gjenstander som museumsgjenstander, frimerkesamlinger, tøy laget av naturlige materialer og gamle bøker hvis de får utvikle seg fritt. Museer, historiske samlinger og biblioteker bør derfor være spesielt oppmerksomme. Selv om det kan være utfordrende å bli kvitt skjeggkre helt, er det viktig å holde bestanden nede ved bruk av forgiftet åte og andre metoder.
Forebygging og bekjempelse mot skjeggkre
Forebygging er viktig for å unngå skjeggkre, men det kan være utfordrende siden de ofte transporteres inn via gjenstander. Her er noen tiltak du kan gjennomføre for å forebygge og bekjempe skjeggkre.
Forebygging
- Inspeksjon av Gjenstander: Vær nøye med å inspisere og rengjøre gjenstander som tas inn i huset, spesielt brukte møbler, pappesker og byggematerialer.
- Tetting av Sprekker: Tetting av sprekker, rør- og kabelgjennomføringer samt bruk av finmasket netting på luftekanaler kan begrense skjeggkreets bevegelsesfrihet og redusere antallet skjulesteder.
- Reduksjon av Fuktighet: Hold boligen så tørr som mulig, da skjeggkre trives best i fuktige miljøer.
Bekjempelse
- Forgiftet Åte: Bruk av forgiftet åte er den mest effektive metoden for å bekjempe skjeggkre. Åten plasseres som små dråper langs veggene i rom og bygninger, spesielt i kriker og kroker hvor skjeggkreene beveger seg. Åte med virkestoffet indoxacarb er spesielt effektivt på grunn av høy grad av sekundærforgiftning, hvor skjeggkre som spiser døde artsfrender også blir forgiftet.
- Renhold: Regelmessig støvsuging og tørrmopping fjerner mattilgang og øker effekten av åten. Det er viktig å fokusere på områder hvor skjeggkreene sannsynligvis oppholder seg, som kjøkken, baderom og vaskerom.
- Limfeller: Limfeller kan benyttes for å overvåke skjeggkrebestanden og kartlegge deres tilstedeværelse. Fjerning av individer ved hjelp av limfeller kan bidra til å redusere bestanden, men vil sjelden være nok alene.
- Varme- og Kuldebehandling: Skjeggkre dør raskt ved temperaturer over 45 °C eller ved -10 °C i 24 timer. Varmebehandling av hulrom og skjulesteder kan være effektivt, men må gjennomføres nøye for å sikre at alle skjeggkre blir utsatt for varmen.
Andre arter
I tillegg til skjeggkre finnes det også sølvkre, perlekre (Ctenolepisma calva) og stripekre (Ctenolepisma lineata) i Norge. Perlekre er hvite eller perlemorsfargede, mens stripekre har langsgående lyse striper på ryggen. Disse artene kan opptre sammen med skjeggkre og behandles på samme måte.
Konklusjon
Skjeggkre er et voksende problem i norske hjem, spesielt i nyere bygninger. Selv om de ikke utgjør en direkte fare for mennesker, kan de være sjenerende og i noen tilfeller skade verdifulle gjenstander. Ved å følge forebyggende tiltak og benytte effektive bekjempelsesmetoder som forgiftet åte, kan man holde skjeggkrepopulasjonen under kontroll. Det er viktig å handle raskt ved mistanke om skjeggkre for å begrense bestanden og forhindre spredning.
Hvis du trenger profesjonell hjelp med skjeggkre eller andre skadedyr, ta kontakt med Skadedyrkontroll 1 AS. Våre eksperter står klare til å hjelpe deg med å løse dine skadedyrproblemer på en effektiv og trygg måte.
