Klannere (Dermestidae) er en billefamilie som ofte dukker opp i norske hjem. De voksne billene er små og ovale, med korte antenner som ender i en kølle, og korte bein. Det er larvene som gjør skade: de er hårete, ofte brune, og lever av tørt dyremateriale som ull, skinn, hår, døde insekter og tørr mat. I denne guiden går vi gjennom de vanligste artene i Norge, hvordan du skiller dem fra hverandre, livssyklusen og hvorfor larvene havner i senga.
Slik kjenner du igjen klannere
Voksne biller: 2 til 9 mm, ovale eller avlange, brune, svarte eller flekkete. Finnes ofte døde i vinduskarmer, fordi de flyr mot lyset.
Larver: Hårete, brune, ofte med en hårdusk bakerst. Lyssky, kryper raskt mot skjul. Etterlater tomme larvehuder der de har levd.
Vanlige klannerarter i Norge
Fleskeklanner (Dermestes lardarius)
Den vanligste klanneren i Norge, 7 til 9 mm lang, finnes både ute og inne i store deler av landet. Billen legger egg gjennom sommeren på næringen larven skal leve av. Utvokste larver forpupper seg i næringen eller vandrer av sted til sprekker og hull, og kan gnage seg inn i treverk. Arten har vanligvis én generasjon i året, overvintrer oftest som voksen og svermer i april og mai. Larven skader tørt og halvtørt dyremateriale: tørrfisk, spekemat, bacon, pølse, huder, ugarvet skinn, utstoppede dyr, pels, lær og døde insekter. Harde oster og kornprodukter kan også angripes. Ofte finnes den sammen med kadaver av mus eller rotter, og den forsvinner normalt når næringskilden er oppspist.
Brun pelsbille (Attagenus smirnovi)
2,5 til 4 mm lang, rund i formen, med brun bakkropp og svart forkropp. Kalles «Majorstu-billen» fordi den først ble funnet i Norge i november 1983 på et studenthjem på Majorstuen i Oslo. Arten stammer fra Afrika og formerer seg i Europa bare innendørs. Larvene lever av støv, som i stor grad består av hår, hudavfall og matsmuler, og kan skade ull og skinn, særlig ugarvet skinn. De voksne billene spiser ikke, men flyr lett fra leilighet til leilighet gjennom åpne vinduer på varme sommerdager. Angrep er derfor vanligst i tettbygde strøk. Kilde: FHI, Skadedyrhåndboka.
Pelsbille (Attagenus pellio)
Oval, 3,5 til 5,5 mm, svart med en hvit flekk på hver dekkvinge og tre små hvite flekker bakerst på brystskjoldet. Den er derfor lett å skille fra andre norske biller. Finnes naturlig utendørs i hele landet, der larvene lever i fuglereder, musebol og tørre kadaver. Innendørs spiser larvene døde insekter, inntørkede mus og rotter i vegger, og tekstiler av ull, skinn og silke. Noen få biller er ikke grunn til tiltak.
Husklanner (Dermestes haemorrhoidalis)
Ca. 7 til 9 mm, påtreffes på animalske produkter. Larvene lever gjerne på døde dyr som rotter og fugler, men også i kjøtt, fisk og dyrefôr. Større angrep ses ofte der matavfall har stått lenge, for eksempel i søppelrom i blokker.
Sebraklanner (Trogoderma angustum)
2,2 til 3,9 mm, hunnene større enn hannene. Oppdages gjerne først når billene svermer mot vinduene om våren. Larvene holder seg på mørke steder og kan skade mat og tekstiler i private hjem. I museer og samlinger regnes den som et alvorlig skadedyr.
Museumsbille (Anthrenus museorum)
2,2 til 3,6 mm. De fleste hus og hytter får besøk av museumsbiller, og de er i utgangspunktet ufarlige. Larvene lever hovedsakelig av døde fluer og andre insekter, i noen tilfeller tekstiler. Angrepet utvikler seg sakte, med én generasjon i året.
Livssyklus
Klannere har fullstendig forvandling: egg, larve, puppe og voksen bille. Larvestadiet er det lengste, og det er larvene som gjør skade. Larvene skifter hud flere ganger mens de vokser, og de tomme larvehudene er ofte det første tegnet du ser. Utviklingstiden varierer med art, temperatur og tilgang på mat, fra noen måneder til over ett år. Hos brun pelsbille går utviklingen raskest ved 24 grader og 70 til 80 prosent luftfuktighet, og voksne biller kan påtreffes innendørs hele året (FHI).
Klannere i sengen
Allerede i 1948 beskrev hudleger pasienter med utslett etter kontakt med klannerlarver. Kliniske tester viste at hårene på larver i slektene Anthrenus, Attagenus, Dermestes og Trogoderma utløste reaksjonene.
Symptomer
Reaksjonene beskrives som intens kløe og utslett, og hos noen irritasjon i luftveier og øyne. Det er som regel personer med langvarig eksponering for larvehårene som reagerer. Mistanke om veggedyrbitt viser seg ofte å være klannerlarver i senga.
Hva spiser klannere, og hva skader de?
Larvene lever av tørt dyremateriale: ull, pels, skinn, fjær, hår, døde insekter, tørket kjøtt og fisk. Hull etter klannerlarver har oppflisete, uregelmessige kanter, i motsetning til mekaniske skader der trådene er kuttet rett av.
Forebygging
- Jevnlig rengjøring, også under senger, i skap og langs lister
- Vask ulltøy før langtidslagring og pakk det i tette poser
- Oppbevar mat kjølig og i tette beholdere
- Fjern gamle fuglereder og døde dyr i og rundt huset
Trenger du hjelp med klannere?
Kommer larvene tilbake selv om du rengjør, eller finner du dem i flere rom? Da ligger det ofte en næringskilde du ikke ser, for eksempel et kadaver i veggen. Skadedyrkontroll1 finner kilden og behandler boligen. Les om bekjempelse av klannere, prosessen og pris på skadedyrkontroll1.no.
