Når varmen kommer om våren, øker antallet fluer rundt fjøs og stall. Både husflue (Musca domestica) og stikkflue (Stomoxys calcitrans) kan forårsake problemer for både husdyr og mennesker. Det er viktig for deg å kjenne igjen disse fluene for å implementere effekte tiltak mot dem. I denne artikkelen vil vi se nærmere på hvordan du gjenkjenner, forebygger og bekjemper disse plagsomme insektene.

Hovedpunkter:

• Husflue: Kjent for å sverme rundt mat og kan være en stor plage for både mennesker og husdyr. Den kan formere seg raskt i gjødsel og avfall.
• Stikkflue: Lever av blod fra husdyr og mennesker, og stikkene kan forårsake ubehag og svie. Den kan påvirke dyrenes atferd og matproduksjon.
• Utvikling: Begge fluene har en rask livssyklus og kan formere seg i idealforhold på kort tid, med husflua som har en livssyklus på kun en uke under optimale forhold.
• Forebygging: Hyppig fjerning av gjødsel og rengjøring av fjøs er avgjørende for å hindre flueplager. Tett sprekker kan også forhindre fluer i å formere seg.
• Bekjempelse: Bruk av larvemidler, biologisk bekjempelse og feller kan være nødvendige tiltak om forebygging ikke er tilstrekkelig for å redusere bestanden.

Oversikt over fluer

Typer fluer

På gårder med husdyrhold er det først og fremst husflue (Musca domestica) og stikkflue (Stomoxys calcitrans) som er vanlig. I tillegg finner vi liten husflue (Fannia canicularis) på pelsdyrfarmer og hønserier. Fluer som oppholder seg på dyr ute på beite er ofte andre arter. Fokuset her ligger på husflue og stikkflue.

• Husflue (Musca domestica)
• Stikkflue (Stomoxys calcitrans)
• Liten husflue (Fannia canicularis)
• Reproduksjon i husdyrmiljøer
• Utbredelse i Norge

This gir deg en bedre forståelse av de vanligste flueartene som påvirker husdyrhold.

Fysiske egenskaper

Husflua og stikkflua har distinkte fysiske kjennetegn som gjør dem lettere å identifisere. Den voksne husflua måler 6-9 mm og har 4 smale svarte striper på bryststykkets ryggside. Stikkflua er litt mindre, 5-7 mm, med en karakteristisk stikkemunn og flere mørke felter på bakkroppen. Begge har larver som er hvite og puppene er brune, men avstanden mellom spirakelåpningene hos husfluelarver er mindre enn bredden av åpningene, noe som gir mulighet for å skille dem fra stikkfluelarver.

Husflue	Lengde: 6-9 mm, 4 svarte striper
Stikkflue	Lengde: 5-7 mm, stikkemunn
Larver	Hvite, uten bein, lever i møkk
Pupper	Brune, korte mellom spirakelåpningene
Utbredelse	Verdensomspennende, vanlig i husdyrhold

Det er viktig å kjenne igjen de fysiske egenskapene til husflua og stikkflua for både forebygging og bekjempelse. Deres evne til å formere seg raskt er nøkkelen til hvorfor de kan bli plagsomme, og ved å forstå disse karakteristikkene kan du bedre håndtere flueplagen på din gård. Sett fokus på utviklingssykluser og ifølge sin livsstil kan du skape mindre gunstige forhold for dem.

Livssyklus og utvikling

Livssyklusfaser

Livssyklusen til både husflua og stikkflua inkluderer fire hovedfaser: egg, larvestadium, puppe og voksenflue. En voksen husflue kan legge mellom 100-120 egg i løpet av livet, mens stikkflua legger 80-100 egg. Disse eggene klekker vanligvis etter kort tid under optimale temperaturforhold, og larvene utvikler seg deretter i næringsrike miljøer.

Utviklingsforhold

Fluer trives best ved temperaturer mellom 20-30 ºC og fuktige forhold. For husflua er optimal utvikling avhengig av næring fra gjødsel, spesielt fra svin og kalver. Stikkfluen foretrekker også gjødsel, men utvikler seg langsommere enn husflua.

For å sikre en optimal utvikling, må gjødselen være fuktig, men ikke gjennomvåt. Larvene foretrekker gjødsel som er fersk eller 2-3 uker gammel. Høye temperaturer i møkka under nedbryting er gunstig for larvene, som kan bevege seg for å finne de varmeste områdene. I tillegg må miljøet være tilstrekkelig tørt for puppene, som trives best med 20-25 ºC og tørrere forhold. Disse betingelsene er avgjørende for å hindre flueplager på gårder og i staller.

Habitater og distribusjon

Geografisk distribusjon

Husflue og stikkflue har en verdensomspennende utbredelse, men er særlig vanlige på gårder med husdyrhold i Norge. De har opprinnelig sitt utspring i varmere strøk, noe som gjør at de ikke kan overvintre utendørs i vårt klima.

Vanlige habitater

Disse fluene trives spesielt godt i fjøs og staller, hvor de finner både næring og optimale forhold for utvikling. De voksne fluene lever av avføring, råtnende mat og andre organisk materialer som gir næring til larver og pupper.

Husflue og stikkflue utvikler seg primært i gjødsel fra husdyr, særlig i fersk møkk fra gris, kalv og hest. Larvene foretrekker fuktige miljøer, og er sjeldne i møkk som er mer enn 2-3 uker gammel. Dette gjør det viktig å opprettholde rene og tørre forhold i dyreholdet, for å hindre oppvekstområder for disse plagsomme fluene.

Atferd og mating

Mating av husfluer

Husfluer har en allsidig diett og kan spise nesten hva som helst som inneholder sukker og proteiner. De oppsøker både matavfall og søppelet, og de “spytter” på maten for å fordøye den før de suger den opp. Deres evne til å tilpasse seg gjør dem vanlige i både landlige og urbane områder.

Mating av stikkfluer

Stikkfluer lever av blod, og de suger blod fra både husdyr og mennesker. Vanligvis spiser de én gang om dagen og bruker 2-5 minutter på oppgaven. Denne blodsugingen kan føre til betydelig ubehag og helserisiko for både dyr og mennesker.

Som en stikkflue er det viktig å være oppmerksom på at **blodsuging kan overføre sykdommer**, og fluene kan også forårsake stor irritasjon hos både husdyr og mennesker. Du bør derfor være ekstra forsiktig i områder der stikkfluer er til stede, spesielt på gårder med husdyr. Generasjonstiden for stikkflya er 2-3 uker under naturlige forhold, og de legger 80-100 egg om gangen, noe som gjør dem til en betydelig utfordring i husdyrhold.

Innvirkning på husdyr og mennesker

Økonomisk innvirkning på landbruket

Husflue og stikkflue kan ha betydelige økonomiske konsekvenser for landbruket. Når stikkfluene stikker husdyrene, kan dette føre til redusert matopptak og dårligere vektøkning, noe som påvirker din produksjonsevne. Jo flere fluer, jo større kan tapene bli, spesielt for gårder med høy dyretetthet.

Helsefarer og sykdomsoverføring

Det er viktig å være oppmerksom på helsefarene som husflue og stikkflue kan medføre. Både husflua og stikkflua kan overføre bakterier og sykdomspatogener mellom dyr og mennesker. Selv om risikoen for smittespredning i Norge er lav, kan husflua muligens bidra til spredningen av campylobacteriose, en vanlig diarésykdom.

Stikkflua kan forårsake betydelig ubehag både for husdyr og mennesker. Dine dyr kan oppleve uro og stress når de blir stukket, noe som igjen kan påvirke deres helse og vekst. Fluer som husflua bringer med seg mikroorganismer fra avføring og råtnende stoff, noe som gir dem muligheten til å overføre bakterier fra ett sted til et annet. Dette kan føre til infeksjoner hos både husdyr og mennesker. Å være bevisst på flueplager og iverksette tiltak for å forebygge og håndtere dem er derfor avgjørende for å beskytte både dyrenes og din egen helse.

Kontroll- og forvaltningsstrategier

Forebyggende tiltak

For å redusere problemet med husfluer og stikkfluer, er det essensielt å fokusere på forebyggende tiltak. Dette inkluderer regelmessig fjerning av gjødsel i husdyrrom, samt daglig rengjøring av fôrrester. Selv kun én uke med gjødsel kan tilrettelegge for at husfluer fullfører sin utvikling. Vær oppmerksom på sprekker og hulrom hvor fluer kan formere seg, og vurder å tette disse områdene.

Kjemiske bekjempelsesmetoder

Når forebyggende tiltak ikke er tilstrekkelige, kan kjemiske bekjempelsesmetoder vurderes. Dette inkluderer bruk av larvemidler som effektivt reduserer fluebestanden i magre områder. Ved riktige applikasjoner kan disse produktene målrettes for å minimere uønskede effekter på miljøet.

Kjemiske midler kan være en effektiv metode for å bekjempe flueplager, men det er viktig å bruke dem med omhu. Du bør følge alle instruksjoner fra produsenten for å sikre korrekt bruk og unngå skader på nyttige insekter eller dyr. Kombiner gjerne med andre strategier for best resultat.

Biologiske bekjempelsesmetoder

Biologisk bekjempelse av fluer inkluderer bruken av naturlige fiender, som for eksempel parasittiske insekter og rovinsekter, som kan kontrollere fluepopulasjonen. Dette kan være en bærekraftig metode, da den reduserer behovet for kjemiske midler.

Ved å implementere biologiske kontrollmetoder, kan du oppnå en mer økologisk tilnærming til fluebekjempelse. For eksempel kan innføring av visse arter av rovinsekter bidra til å redusere larvepopulasjoner. Husk alltid å vurdere balansen i økosystemet og unngå uønskede konsekvenser fra introduksjon av nye arter.

Oppsummering om husflue og stikkflue

Husflue og stikkflue er vanlige insekter på gårder, og de kan skape betydelige plager for både mennesker og husdyr. Det er viktig at du er klar over hvordan du kan gjenkjenne dem og hvor de trives, for å implementere effektive forebyggende tiltak. Regelmessig fjerning av gjødsel og rengjøring av områder der fluene kan formere seg, er avgjørende for å minimere infestasjonen. Ved å forstå livssyklusene deres kan du bedre håndtere og redusere problemene forårsaket av dissefluene i dyreholdet ditt.

FAQ

Q: Hva er forskjellen mellom husflue og stikkflue?

A: Husflue (Musca domestica) og stikkflue (Stomoxys calcitrans) er to forskjellige arter av fluer. Husflua er vanligvis større (6-9 mm) og har 4 smale svarte striper på bryststykket, mens stikkflua er litt mindre (5-7 mm) og har en tydelig stikkemunn. Husflua lever av en rekke matvarer, inkludert matavfall og råtnende organisk materiale, mens stikkflua lever av blod fra husdyr og mennesker. Larvene til husflua utvikler seg ofte i møkk, mens stikkfluas larver også lever i gjødsel, men de har en noe lengre utviklingstid.

Q: Hvordan kan jeg forebygge flueplager på gården min?

A: For å forebygge flueplager er det viktig å holde gjødsel og fôrrester fjernet fra husdyrrom. Dette bør gjøres daglig, og spesielle oppmerksomheter bør rettes mot steder hvor gjødsel kan samle seg, som kanter av renner og fôringstrau. I tillegg bør sprekkene og hulrommene i dyreholdsområder tettes for å hindre at fluene finner egnete oppvekststeder. Omrøring av flytende gjødsel og dekking av gjødselhauger med presenning kan også bidra til å hemme fluenes utvikling.

Q: Hva kan jeg gjøre dersom jeg allerede har et flueproblem?

A: Hvis du allerede har et flueproblem, er det viktigste tiltaket å fjerne oppvekstområder for larvene ved grundig rengjøring og behandling av gjødsel. Om dette ikke er tilstrekkelig, kan bruk av larvemidler (kjemisk bekjempelse) eller biologisk bekjempelse vurderes. I tillegg kan limfeller og lysfeller brukes som et supplement i områder som er hardt rammet, spesielt der hvor bruk av kjemikalier ikke er tillatt. Det er også nyttig å installere kraftige vifter for å redusere antallet fluer i husdyrrommet.