Visste du at flaggermus er de eneste pattedyrene som aktivt kan fly? Disse fascinerende dyrene finnes i alle fylker i Norge og er i stand til å spise opptil 3000 insekter på en natt. Flaggermusene er insektspisere og bruker ekkolokalisasjon for å navigere i mørket. Selv om de kan virke skumle, vil de sjelden utgjøre en helserisiko for mennesker, men du bør være forsiktig og unngå kontakt. Lær mer om livet, vanene og beskyttelsen av flaggermusene i denne artikkelen.

Hovedpunter:

Unike flygedyr: Flaggermus er de eneste pattedyrene som kan fly aktivt, med vinger som består av en tynn flygehud.
Kjennetegn: Alle flaggermus i Norge er insektspisere og bruker ekkolokalisasjon for å navigere.
Livssyklus: Hunnene danner ynglekolonier, og unger blir født om sommeren. Flaggermus går i dvale om vinteren.
Fredet status: Alle flaggermus i Norge er fredet, og det er ulovlig å fange eller avlive dem uten tillatelse.
Ingen helserisiko: Flaggermus utgjør normalt ingen helserisiko for mennesker, selv om de kan bære viruset som fører til flaggermusrabies.

Oversikt over flaggermus

Definisjon av flaggermus

Flaggermus (Chiroptera) er de eneste pattedyrene som kan fly aktivt, og de kjennetegnes av sine unike vinger som består av en tynn flygehud mellom forbeina, bakbeina og halen.

Klassifisering og taksonomi

Flaggermusene tilhører ordenen Chiroptera og er delt inn i to underordener: Megachiroptera (store flaggermus) og Microchiroptera (små flaggermus). I Norge er det rapportert 11 ulike arter.

Denne ordenen er kjent for sitt bemerkelsesverdige tilpassingsparadigme, hvor de fleste arter er insektspisere, og ingen europeiske flaggermus er blodsugende. Flaggermusene har en spesialisert fysiologi og adferd som gjør dem i stand til effektiv ekkolokalisasjon, noe som er avgjørende for deres nattaktive livsstil.

Global distribusjon

Flaggermus finnes over nesten hele verden, unntatt polområdene, de høyeste fjellene og noen isolerte øyer.

Det er registrert omkring 1400 ulike arter av flaggermus globalt, og de har tilpasset seg en rekke habitater. I Norge kan du finne dem i alle fylker, og alle arter er fredet for å beskytte deres helse og habitat. Flaggermus er spesielt viktige for økosystemet, da de bidrar til naturlig insektkontroll og pollinering.

Flaggermusarter i Norge

Antall arter

I Norge er det registrert 11 ulike arter av flaggermus. Disse artene er alle insektspisere og er fredet etter norsk lov, noe som betyr at de ikke kan fanges eller avlives uten spesiell tillatelse.

Habitatpreferanser

Flaggermusene i Norge har varierte habitatpreferanser, men de trives ofte i områder med rik tilgang på insekter. Dette inkluderer både urbane strøk og mer naturlige omgivelser som skoger og hager. I tillegg liker flaggermusene å finne tilholdssteder i gitveit som hulrom i bygninger, hule trær, og under broer.

Det er viktig for deg å vite at flaggermusene i Norge søker etter trygge steder å yngle og hvile. Ynglekolonier dannes ofte i trange rom som loft og hulrom i bygninger. I tillegg må habitatene ha stabil temperatur og høy luftfuktighet, spesielt under overvintring, når de går i dvale. Derfor er det avgjørende å beskytte deres naturlige habitater og sørge for at bygninger blir sikret mot uønsket tilhold.

Fysiske kjennetegn

Anatomi og vingestruktur

Flaggermus har et unikt vingeopplegg som består av en tynn flygehud mellom forbeina, bakbeina og halen. Denne struktureringen gir dem muligheten til å fly effektivt, og det er denne egenskapen som skiller dem fra mange andre pattedyr.

Størrelse og vektvariasjon

Det finnes betydelig variabilitet i størrelse og vekt blant de 11 flaggermusartene som er registrert i Norge. Generelt veier flaggermus mellom 5 og 150 gram, med vingespenn som kan variere fra omtrent 20 cm til over 40 cm.

De mindre artene, som dvergflaggermus, er gjerne mer kompakte og veier lite, mens de større artene kan ha et betydelig vingespenn som gjør dem til dyktige flygere. Variasjonen i størrelse har ofte tilpasningsmessige fordeler i forhold til deres habitat og matvaner, der mindre arter lettere kan navigere i trange rom, mens større flaggermus kan dekke større områder på jakt etter mat.

Sanseadaptasjoner

Flaggermus har utviklet avanserte sanseadaptasjoner som gjør dem til effektive nattaktive rovdyr. De bruker ekkolokalisering med høyfrekvente lyder for å navigere og jakte på insekter, noe som er avgjørende for deres overlevelse.

Denne metoden for å orientere seg gjør at flaggermus kan oppdage hindringer og bytte selv i totalt mørke. Deres hørsel er ekstremt finjustert for å oppfatte ekoet av lydene de sender ut, noe som gir dem nøyaktig informasjon om avstand og størrelse på objekter rundt dem. Denne unike evnen er en av mange grunner til at flaggermus er vitale for økosystemet, spesielt i deres rolle som insektjegere.

Adferd og økologi

Fødevaner

Flaggermusene er insektspisere og spiller en viktig rolle i økosystemet ved å kontrollere insektsbestanden. Du vil kanskje bli overrasket over at én flaggermus kan spise opptil 3000 insekter i løpet av en natt, noe som gjør dem svært nyttige i naturlige og landbruksmiljøer.

Sover og sosial atferd

Flaggermus er kjent for sin sosiale natur, og hunnene danner ofte ynglekolonier i trange hulrom, hvor de kan føle seg trygge. De overnatter i grupper og stoler på hverandre for beskyttelse mot rovdyr.

I perioder med yngling, spesielt juni og juli, vil du finne mange flaggermus samlet i #barselstuer# i bygninger, hule trær eller andre skjulte steder. Disse koloniene kan variere i størrelse, og samholdet i gruppen gir en tryggere oppvekst for ungene. Når mødrene jakter, blir ungene i kolonien, men er også avhengige av sine mødres nærvær og forespørsel for mat. Dette sosiale båndet er avgjørende for overlevelse, spesielt tidlig i livet.

Ekkolokalisasjon

Flaggermus bruker ekkolokalisasjon for å navigere og jakte etter bytte i mørket. De sender ut høyfrekvente lyder som reflekteres tilbake når de møter objekter, noe som gjør det mulig for dem å danne en mental kartlegging av omgivelsene.

Ekkolokalisasjonen er en fascinerende tilpasning som gir flaggermusene en overlegen evne til å orientere seg i mørket. De lydene de sender er usynlige for oss, men gir dem en presis forståelse av hvor insektene befinner seg og hindringer i omgivelsene. Dette systemet er så effektivt at flaggermusene kan jage og fange insekter med høy presisjon, selv i fullstendig mørke. Det bidrar også til å unngå farer som kan oppstå i natten, noe som er avgjørende for deres overlevelse.

Reproduksjonsbiologi

Parings- og hekkesesong

Under parringstiden på høsten, når nettene blir kalde, begynner flaggermusene å søke etter egnete steder for overvintring. I denne perioden er det vanlig at hunner og hanner møtes og pare seg, med ungene født senere på våren.

Fødsel og vekst av unge

I juni/juli føder hunnflaggermusene vanligvis én unge per år. Ungene er helt avhengig av morsmelk i 4–5 uker og mottar derfor tilsynelatende all næring i denne perioden, noe som gjør dem sårbare for forstyrrelser.

Når ungen er født, står den i sentrum for morens oppmerksomhet. De første 3-4 ukene av livet er avgjørende for deres overlevelse, da de er helt avhengige av morsmelk for vekst og utvikling. Etter omtrent en måned, når ungene blir flygedyktige, begynner de å øve på å fly, men forblir i kolonien mens mødrene jakter om natten. På slutten av sommeren, vanligvis i august, oppløses koloniene når ungene er blitt mer selvstendige.

Overvintringsstrategier

Når temperaturen synker, forbereder flaggermusene seg på overvintring ved å søke etter stabile, tempererte steder som nedlagte gruver eller grotter. I denne tilstanden går de i dvale, der kroppstemperaturen senkes betydelig.

Overvintring er en kritisk fase for flaggermus, da de må finne steder med høy luftfuktighet og stabil temperatur over frysepunktet. Når de er i dvale, henger de opp ned og senker aktiviteten, noe som er avgjørende for å spare energi. Å forstyrre flaggermus i dvale kan føre til alvorlige konsekvenser, ettersom de kaster bort verdifull energi som kan være avgjørende for overlevelse til våren. Det er derfor viktig å respektere deres hvileplass og unngå forstyrrelser i denne sårbare perioden.

Flaggermus som skadedyr

Potensielle problemer i bygninger

Når flaggermus tar tilhold i bygninger, kan de danne ynglekolonier som skaper irriterende støy, spesielt under ynglingstiden. De kommer ofte inn gjennom små åpninger og kan forårsake utfordringer for huseiere hvis de etablerer seg i loftsrom og andre skjulte områder.

Avføring og helsebekymringer

Flaggermusenes ekskrementer, ofte kjent som flaggermuslort, kan samle seg over tid og skape problemer. I store kolonier kan ekskrementene føre til ubehagelig lukt og misfarging av overflater, spesielt der ventilasjonen er dårlig.

Selv om ekskrementene ikke direkte skader bygningen, kan urin fra flaggermusene fukte ekskrementene og gjøre luktproblemet betydelig. For personer med svekket immunsystem er det viktig å unngå eksponering for avføring, da det kan medføre risiko for histoplasmose, en infeksjon forårsaket av muggsopp som finnes i ekskrementene.

Reduksjonsstrategier

For å håndtere flaggermusproblemer er det viktig å implementere effektive reduseringsstrategier. En av de beste tilnærmingene er å stenge av åpningene de bruker for å komme inn og ut av bygningen.

Å sikre bygningen mot flaggermus krever nøye observasjon av adferden deres. Du bør identifisere de spesifikke inngangene, og deretter sørge for at alle sprekker og hull er tetnet. Det er avgjørende å gjøre dette etter at flaggermusene har forlatt bygningen, for å unngå å fange dem innendørs. Husk at fangst og gjenutsetting uten sikring av bygningen ofte fører til at flaggermusene kommer tilbake, takket være deres sterke orienteringsevner.

Bevaring og beskyttelse

Juridisk status og reguleringer

Alle flaggermus er fredet etter norsk lov, og flere arter er oppført på den nasjonale rødlisten over sjeldne og truede arter. Det er derfor ikke lov å fange eller avlive dem uten tillatelse fra Statsforvalteren i spesielle tilfeller.

Betydningen av flaggermus i økosystemer

Flaggermus spiller en avgjørende rolle som insektspiser og regulerer insektpopulasjoner i naturen. De bidrar til å opprettholde balansen i økosystemene der de lever.

Som insektspisere kan flaggermus spise opptil 3000 insekter i løpet av en natt, noe som er med på å kontrollere skadedyr og reduserer behovet for pesticider. Dette gjør dem til en viktig del av landbruket og det naturlige økologiske systemet. Ved å bidra til å opprettholde sunne insektpopulasjoner, bidrar flaggermus også til et rikere og mer variert biologisk mangfold.

Samfunnsbevissthet og involvering

En viktig del av bevaringen av flaggermus er å øke samfunnsbevisstheten rundt deres rolle i økosystemet. Hjælp og involvering fra lokalsamfunnet er avgjørende for å forstå og beskytte disse dyrene.

Ved å informere deg selv og andre om flaggermusens positive egenskaper kan du bidra til å redusere frykt og misforståelser. Arrangering av lokale informasjonsmøter, workshops og observasjonskvelder kan fremme interesse og respekt for flaggermusene. Å engasjere seg i lokale bevaringsinitiativer kan også sikre at flaggermusene i ditt område får den beskyttelsen de trenger for å overleve og trives.

Konklusjon om flaggermus

Flaggermus er fascinerende og viktige skapninger i vårt økosystem. De er aktive insekter jegere som befinner seg i nesten alle deler av verden, inkludert Norge, hvor de er fredet. Du bør være oppmerksom på deres tilstedeværelse, da de kan bidra til å kontrollere insektpopulasjoner. Det er viktig å respektere deres habitat og forstå at menneskelig frykt ofte er ubegrunnet. Ved å sikre bygninger mot flaggermus og ta hensyn til deres livssyklus, kan du bidra til å bevare disse unike dyrene.

FAQ

Q: Hva spiser flaggermus?

A: Flaggermus i Norge er alle insektspisere og lever hovedsakelig av insekter. De fanger byttet sitt i flukt ved hjelp av høyfrekvente lyder som de sender ut og oppfatter gjennom ekkolokalisasjon. En enkelt flaggermus kan spise opptil 3000 insekter på en natt, noe som gjør dem til en viktig del av økosystemet ved å bidra til å kontrollere insektpopulasjoner.

Q: Kan flaggermus smitte mennesker med sykdommer?

A: Flaggermus utgjør normalt ingen helserisiko for mennesker, men de kan bære virus som gir flaggermusrabies. Det har vært svært få tilfeller av denne sykdommen hos mennesker, men man kan bli smittet gjennom bitt eller ved kontakt med spytt på skadet hud. Det anbefales å bruke hansker ved håndtering av flaggermus, og ved bitt bør såret rengjøres grundig og lege kontaktes for videre behandling, inkludert vaksinasjon om nødvendig.

Q: Hva gjør man hvis man har flaggermus i huset?

A: Flaggermus er fredet, så det er viktig å ikke skade dem. Hvis flaggermus har tatt bolig i huset, bør man først observere hvor de kommer inn og ut før man sikrer bygningen ved å stenge åpningene permanent. Det er anbefalt å kontakte interesseorganisasjoner for flaggermus for råd og veiledning før man går videre med noen tiltak.