Sist oppdatert: 9. november 2026
Brunsnegl, også kalt brunskogsnegl (Arion vulgaris), er en fremmed nakensnegl som ble funnet i Norge første gang i 1988, og som i dag gjør mest skade i hager nær bebyggelse. Du kjenner den igjen på at den som voksen er ensfarget, fra lyst oransje til mørkebrun, og 70 til 150 mm lang når den er utstrakt. Her får du kjennetegn, forvekslingsarter, livssyklus, spredning og grunnen til at arten står på Fremmedartslista.
Hvordan kjenner du igjen brunsnegl?
En voksen brunsnegl er alltid ensfarget og måler 70 til 150 mm utstrakt, med en farge fra lyst oransje til mørkebrun. NIBIO beskriver den som en typisk skogsnegl: åndehullet sitter foran midten av kappen, og den har ingen kjøl bak på ryggen. Det skiller den fra kjølsneglene, som har åndehullet bak midten av kappen og en kjøl bak på ryggen.
Arten kalles også brunskogsnegl og mordersnegl, og den ble tidligere omtalt som iberiaskogsnegl. Artsdatabanken skriver at det navnet var feilaktig. Unge brunsnegler ligner flere mindre skogsnegler og er svært vanskelige å artsbestemme sikkert. Noen steder er det meldt om tette bestander av nesten svarte snegler med rød søm. NIBIO mener at dette sannsynligvis er krysninger mellom brunskogsnegl og svartskogsnegl.
Brunsnegl eller en annen snegl?
NIBIO nevner flere arter som kan forveksles med brunsnegl. Størrelse, farge og om sneglen har kjøl, er de enkleste kjennetegnene:
| Art | Kjennetegn | Skadedyr i hagen? |
|---|---|---|
| Brunskogsnegl (brunsnegl) | Skogsnegl uten kjøl, 70 til 150 mm, ensfarget lyst oransje til mørkebrun | Ja, gjør mest skade i hager og nær bebyggelse |
| Svartskogsnegl | Skogsnegl uten kjøl, som voksen oftest helt svart, sjeldnere hvit med oransje søm | Nei, lever mest i naturlige områder |
| Oransjeskogsnegl | Skogsnegl, bare 50 til 70 mm, gulbrun til rødbrun over ryggen og grå på kroppssidene | Vanligvis ikke |
| Rødskogsnegl | Kan lett forveksles med brunsnegl, men er bare kjent fra svært få funn i Norge | Regnes ikke som alvorlig skadedyr |
| Boakjølsnegl | Kjølsnegl, 120 til 200 mm, grå med mørke flekker på kappen og mørke lengdestriper bak | Sjelden et problem |
| Nettkjølsnegl | Kjølsnegl, 35 til 50 mm, grå med et nettverk av brune furer | Ja, den vanligste skadelige sneglearten i Norge |
Boakjølsneglen er verdt å kjenne igjen. Den er den største og raskeste landsneglen i Norge, men den opptrer sjelden i store tettheter og er aggressiv overfor andre snegler. NIBIO anbefaler derfor vanligvis ikke å bekjempe den. Du finner bilder av artene i NIBIOs oversikt over sneglearter.
Livssyklus: ett år fra egg til egg
Brunsneglen har normalt en ettårig livssyklus. Eggene legges i grupper på 20 til 50 i små jordhuler og andre skjulesteder fra sist i august til sist i september, og de fleste klekker fra sist i september til sist i oktober. De små sneglene overvintrer i jordhuler, steinhauger og komposthauger, og de blir aktive igjen om våren når temperaturen stiger over 5 grader.
I løpet av sommeren vokser de seg store og blir kjønnsmodne. Fra august parer de seg og legger egg, og etterpå krymper de voksne, blir sløve og dør. Noen individer rekker trolig ikke å bli kjønnsmodne før vinteren, og derfor kan man se mellomstore snegler tidlig på våren. Landlevende snegler er tvekjønnede og svært avhengige av høy fuktighet. De gjemmer seg vanligvis om dagen og kommer fram i skumringen eller etter regn.
Hvordan brunsneglen sprer seg
Brunsneglen sprer seg først og fremst med menneskers hjelp, særlig med planter og jord. NIBIO skriver at snegler har svært liten evne til å spre seg selv, og at egg og nyklekte snegler er vanskelige å oppdage på planter og i pottejord. Arten er funnet i nærheten av hagesentre og planteskoler, og plantebytte i områder med brunsnegl har trolig bidratt til spredningen. Milde vintre er trolig en medvirkende årsak til at snegler etablerer seg i nye områder.
De første funnene i Norge ble gjort i 1988, i Langesund, på Kråkerøy og i Molde. I dag er arten utbredt mange steder langs kysten fra svenskegrensen til Troms, og den finnes også flere steder i innlandet. I 2012 var den registrert i 45 prosent av landets kommuner.
Brunsnegl på Fremmedartslista
Brunsnegl står på Fremmedartslista fordi den er vurdert til svært høy risiko (SE) for norsk natur. I Artsdatabankens risikovurdering fra 2018 får arten stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt. Vurderingen peker på at den fortrenger stedegne snegler som svartskogsnegl, blant annet gjennom krysning, at den spiser mange hageplanter og kan påvirke mangfoldet av ville planter, og at den kan bære smittestoffer som Listeria monocytogenes og parasittiske rundormer.
Skader i hage og dyrket mark
Brunsnegl gjør mest skade i hager og andre steder nær bebyggelse, der den kan opptre i svært tette bestander. Skader er også rapportert oftere i dyrkede områder, særlig i jordbær, grønnsaker og gras nær bebyggelse. I et forsøk ble stemorsblomst og tagetes snauspist, mens margeritter, smådodre og tomat ble halvveis ødelagt. Petunia og blomkarse fikk mindre skade, og påskeliljer er også utsatt.
Sneglegnag kjennes på ujevne hull i bladene, der bladnervene ofte står igjen som et fint nettverk, og på skrå sårkanter. Slimet tørker inn til et hvitt, glinsende belegg. Er du usikker på hvilket dyr som har vært på ferde, kan du bruke guiden hvilket skadedyr har jeg.
Forebygging i korte trekk
Det viktigste er å unngå å få sneglene inn i hagen og å fjerne gjemmestedene deres. NIBIO gir blant annet disse rådene:
- Vær forsiktig med innkjøp og bytte av planter og jord, og sjekk jorda rundt røttene.
- Fjern råtnende plantemateriale, planker og annet som ligger fuktig inntil husvegger og bed.
- Hold plenen kortklipt rundt bed og grønnsakhage.
- Legg komposten et stykke unna bedene, og sjekk at den ikke blir et spredningssenter.
- Vann om morgenen i stedet for om kvelden, og konsentrer vanningen rundt plantene.
Sneglene har også naturlige fiender. Pinnsvin og grevling er de viktigste blant virveldyrene, og padder, moskusender og enkelte store løpebiller tar også snegler. Flere arter finner du i skadedyrguiden. Vil du bli kvitt en bestand, finner du metodene i guiden bli kvitt snegler i hagen hos Skadedyrkontroll 1.
Vanlige spørsmål om brunsnegl
Hvor stor blir brunsnegl?
En voksen brunsnegl måler 70 til 150 mm når den er utstrakt. Den er ensfarget, fra lyst oransje til mørkebrun. Unge brunsnegler er mindre og kan ligne andre skogsnegler. Oransjeskogsneglen kan ligne, men blir bare 50 til 70 mm og er grå på kroppssidene, så størrelsen gir et godt hint.
Når legger brunsneglen egg?
Brunsneglen legger egg fra sist i august til sist i september, i grupper på 20 til 50 i små jordhuler og andre skjulesteder. De fleste eggene klekker fra sist i september til sist i oktober. De voksne sneglene dør etter eggleggingen, mens de små overvintrer og blir aktive igjen når temperaturen passerer 5 grader.
Kan brunsnegl spre smitte?
Artsdatabankens risikovurdering nevner at brunsnegl kan bære smittestoffer som Listeria monocytogenes og parasittiske rundormer. Bruk derfor gjerne hansker når du håndterer snegler, vask hendene etterpå, og skyll grønnsaker og bær fra hagen godt før du spiser dem. Det gjelder særlig i hager der det er mange snegler.
Hvorfor er det så mange brunsnegler enkelte år?
Snegler er svært avhengige av fuktighet. NIBIO skriver at høy fuktighet, moderate temperaturer og milde vintre gir ideelle forhold, og at milde vintre trolig bidrar til at snegler etablerer seg i nye områder. Et fuktig år med mange gjemmesteder i hagen kan derfor gi gode vilkår for at mange snegler overlever og legger egg.
Kilder: NIBIO (sneglearter, snegler som skadedyr og Plantevernleksikonet) og Artsdatabanken (Fremmedartslista 2018, brunskogsnegl).
